Hagens Transport har bestridt at et vedtak om å ilegge foretaket et gebyr for brudd på kjøre- og hviletid som sjåføren gjør i strid med instruks, er gyldig. Saken har vært behandlet i Høyesterett, som sendte saken tilbake til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett har nå avgjort saken og gitt staten medhold i at forskriften om gebyr er gyldig, og at vedtaket opprettholdes. 

Brudd 

Saken gjelder et tilfelle der en sjåfør ansatt i Hagens Transport skulle ha avviklet ni timers sammenhengende døgnhvile innenfor en periode på 24 timer, men at han likevel startet et oppdrag for Hagens Transport etter kun å ha hvilt i åtte timer og 29 minutter i etterkant av forrige kjøreoppdrag. Kjøreturen startet dermed 31 minutter for tidlig, og det foreligger objektivt sett et brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. 

Lagmannsretten legger videre til grunn, ut fra bevisførselen, at: 

«Hagens Transport AS har tatt kjøre- og hviletidsregelverket på alvor, med strenge rutiner knyttet til overholdelse av regelverket. Det er ingenting som tilsier at det er forhold internt hos foretaket som har foranlediget sjåførens regelbrudd. Lovbruddet skyldes en uaktsom feilvurdering på sjåførens hånd, og det er ikke bevismessig dekning for å legge til grunn at foretaket med rimelige midler kunne ha forhindret denne konkrete overtredelsen.» 

Det betyr at selv om Hagens Transport ikke hadde mulighet til å forhindre denne konkrete overtredelsen, så er regelen om gebyr for foretak, som norske myndigheter har innført, etter lagmannsretten gyldig. 

– Trist 

– Når lagmannsretten konstaterer at Hagens Transport har gjort alt de skal etter regelverket, og at de ikke kunne forhindre at overtredelsen skjedde, så hadde lagmannsretten muligheten til å bruke loven og avsi en frifinnende avgjørelse. Det er trist at de føler seg «bundet» til å opprettholde vedtaket fra Statens vegvesen. Vi vil nå vurdere om det er grunnlag for anke i saken, sier Aksnes. 

I dommen viser de til at EUs regler i Rådsforordning 561/2006 artikkel 10 nr. 3 har en bestemmelse om at medlemsstatene kan gjøre ansvaret for sjåførenes brudd på reglene avhengig av om de blant annet har oppfylt sine plikter til å organisere førernes arbeid, gi dem informasjon, og foreta regelmessige kontroller. 

– Siden norske myndigheter har valgt å ikke benytte adgangen til å gi foretaket gebyr kun når foretaket ikke har fulgt sine plikter, så er forskriften etter lagmannsrettens oppfatning gyldig, påpeker Aksnes. 

– Uforståelig 

Avgjørelsen viser at Hagens Transport ikke kunne gjøre noe for å unngå eller forebygge at sjåføren tok feil av tiden. Formålet med regelen er oppgitt å være at den skal ha en preventiv effekt. 

– Det er for meg uforståelig hvordan et gebyr til foretaket skal virke preventivt, når lagmannsretten slår fast at bedriften ikke kunne gjort noe for å unngå bruddet. Har staten en forventning om at arbeidsgiver skal kreve regress overfor sjåføren, eller at slike gebyr skal føre til avskjed eller oppsigelse, spør Aksnes. 

Han påpeker at det ville kunne hatt en preventiv effekt, men understreker at det samtidig ville resultert i en utilsiktet økonomisk belastning på sjåførene, og skape et arbeidsliv man neppe ønsker. 

Ønsker regelendring 

– Jeg mener at denne avgjørelsen viser at den norske regelen om å ilegge gebyr for foretaket i slike tilfeller bør oppheves, og at man i stedet følger bestemmelsen i EUs regelverk og kun gir gebyr der foretaket ikke overholder sine plikter etter kjøre- og hviletidsbestemmelsene, sier Aksnes. 

Han mener at avgjørelsen viser det de hele tiden har hevdet, nemlig at den særnorske regelen om at også arbeidsgiver skal ilegges gebyr når sjåføren har overtrådt reglene, kun er en avgift, og at regelen ikke har noen preventiv effekt.  

– Regelen bør endres når domstolen ikke vil bruke regelverket til frifinnelse, avslutter Aksnes. 

 Dette er «Hagen-saken»:

  • Etter en kontroll ved Jessheim trafikkstasjon 23. september 2021 ble Hagens Transport ilagt et gebyr på 2000 kroner, for en sjåførs overtredelse av kjøre- og hviletids bestemmelsene, på tross av at foretaket ikke er å bebreide for forholdet.  
  • Hagens Transport, påklaget avgjørelsen om gebyr i en klage 26. oktober 2021.  
  • Gebyret ble opprettholdt av Statens vegvesen i vedtak datert 17. november 2021.  
  • Hagens Transport ba 19. desember 2021 om at saken skulle oversendes til tingretten.   
  • Statens vegvesen sendte saken til Østre Innlandet tingrett 14. januar 2022. Det ble samtidig vurdert at det ikke forelå «særlige grunner» til å frafalle gebyret, og gebyret ble opprettholdt.  
  • Østre Innlandet tingrett avsa 1. april 2022 kjennelsen om at klagen ikke ble tatt til følge.  
  • Hagens Transport anket avgjørelsen videre til Eidsivating lagmannsrett, men fikk heller ikke der medhold.   
  • I desember 2022 kunne ble saken anket videre til Høyesterett.   
  • Høyesterett skulle ta stilling til om det er adgang til å ilegge et foretak en straffereaksjon uten at det er utvist skyld og om forvaltningslovens § 46 som ble endret etter at gebyret ble ilagt, vært anvendt av lagmannsretten 
  • Det ble seier for Hagens Transport i Høyesterett har selskapet etter dette prinsipalt gjort gjeldende at det foreligger lovanvendelsesfeil fordi lagmannsretten skulle ha anvendt lovgivningen på domstidspunktet. Ut fra dette må lagmannsrettens dom oppheves.  
  • Subsidiært ble det gjort gjeldende at det også etter den tidligere ordlyden i straffeloven § 46 må innfortolkes et subjektivt element, slik at det heller ikke slik bestemmelsen da lød, var grunnlag for å ilegge gebyr på objektivt grunnlag.  
  • Høyesterett konkluderte med at forvaltningslovens endringer måtte anvendes i denne saken, selv om kjøringen fant sted før lovendringen trådte i kraft. I lagmannsrettens avgjørelse ble det ikke tatt stilling til sjåførens skyld, og dommen ble derfor opphevet slik at lagmannsretten må behandle saken på nytt. 
  • Fredag 16. Februar kom dommen fra lagmannsretten, og de gir Staten medhold og Hagens Transport taper saken. I tillegg er Hagens Transport ilagt saksomkostninger i denne omgangen.